Embrace Chaos

Embrace Chaos

If you can't beat it, own it

Etter å ha hatt Embrace Chaos som "valgspråk" i ti år, ja det siste året til og med som veggdekor over sofaen, hva kunne vel vært et bedre domene å begynne å blogge på?

Like som bær #3

Februar 2009Posted by BM 14 May, 2009 13:12

Svenskenes Melodi Grand Prix-bidrag, Malena Ernman

Harald Eia som svensk diva i Ut i Vår Hage.

The truth is out there

Februar 2009Posted by BM 01 Apr, 2009 11:58

Jeg var inne på Facebook og vurderte å bytte profilbilde til et mer vårlig et, men så kom jeg på at å legge ut et av fjorårets pre-gravid- og pre-sparesveisbilder nå ville vært omtrent som at McDonalds markedsfører sine burgere slik

når alle vet at en Big Mac ser slik ut

Levi's 501

Februar 2009Posted by BM 12 Feb, 2009 21:12

Jeg hadde tenkt å skrive om de utslitte Dr. Martens-støvlene all snøen har tvunget meg til å grave opp av boden, men i den forbindelse kom jeg til å tenke på noe annet jeg var villig til å sitte MYE barnevakt til 40 kroner timen for å skaffe meg midt på 90-tallet, nemlig Levi's-buksene. Levi's 501.

Hvorfor? Det fremstår nå alldeles ubegripelig. Det var én ting at de kostet 599 kroner, som et lite boliglån å regne etter datidens økonomi, og en annen ting at de hadde en elendig passform. Men det aller verste var jo at livvidden og lengden på makkverket stod på lappen over høyre rumpeball! Hvilken tortur, det skjønner jeg nå. Jeg mener, vi var 16 år! Alt var flaut. De kunne jo like gjerne laget slike lapper:

Design your own maternity t-shirt!

Februar 2009Posted by BM 10 Feb, 2009 09:18

Jeg oppdaget at det finnes en nettside der man kan designe sine egne gravid-t-skjorter. Og i disse tider når "mirakelbygda" Snåsa er opphav til alle slags sammensetninger med ordet Snåsa i (sist ut var vel "Snåsa-poteten", som en blottende potetselger i Nord-Norge et sted forsøkte å vise frem penisen sin under), så er det innlysende at min eventuelle selv-designede gravid-t-skjorte måtte sett slik ut:

Installophobia

Februar 2009Posted by BM 09 Feb, 2009 21:33

Borettslaget har bestemt at vi skal skal få en såkalt GET Digitalboks, og nå er den levert. Jeg hadde selvsagt håpet på en hyggelig installatør på kne med rumpa i været ved tv-uttaket, meg med tekannen og nybakt formkake og fersk digital-tv akkurat tidsnok til Top Model, men nei. Med begrepet "levering" mener åpenbart borettslaget en travel GET-innkaster som hiver den hvite boksen og angrerettsskjemaet inn gjennom dørsprekka etterfulgt av et gjallende, lett hånlig lykke til fra trappegangen over.

Jeg har fobi for montering og installering. Nå reflekterer jo ikke nødvendigvis angsten verken faren eller evnen, det er jo angstens natur, men dog. Jeg utsatte en gang monteringen av stuebordet så lenge at en venninne kom på døra mi utstyrt med drill. Det var for øvrig IKEAs stolthet i spon, "Lack", kanskje hele møbelkjedens simpleste konstruksjon.

Og Billy-hyllene? De stod pent oppstilt langs veggen i flatpakkene sine som et møbel i seg selv. Jeg kunne f.eks. legge klær oppå dem. Til slutt, mange uker etter innflytting, skulle jeg forklare en kollega som bor i nærområdet hvor jeg bodde, hvorpå hun kvitterte noe sånt som "Åja, det er den leiligheten med hele vinduskarmen dekket av bøker?"

Nå står den der da, GET-boksen. Jeg lister meg rundt den som et sovende rovdyr. Jeg beundrer den blanke boksen med skrekkblandet fryd. Jeg tør knapt ta i den. Jeg tør ikke engang bryte forseglingen og lese "Takk for at du valgte GET"-brosjyren som garantert ligger der. Da ser jeg for meg at om handy man'en selv skulle oppdage at noe mangler når han kommer opp hit for å hjelpe en teknojomfru i nød, så vil jeg komme til å rope, etter det spørrende "har-du-kanskje rørt-noe"-blikket, "NEI, NEI! JEG LESTE BARE TAKK FOR AT DU VALGTE GET-BROSJYREN, ALTSÅ! JEG LOVER!

Så etter å ha eksperimentert med å plassere boksen oppå tv-en og ved siden av tv-en har jeg nå satt den nederst i nevnte Billy-hylle. Der er det god plass.

Man vil jo ikke risikere å måtte montere nye hyller med det aller første.

Rage against the machine

Februar 2009Posted by BM 04 Feb, 2009 16:38

Hver gang jeg kjenner irritasjonen tatovere både H-en og J-en i HJERTEINFARKT FØR 40 nedover de arvelig belastede arteriene mine over noe pc-relatert, så undres jeg fælt over hvordan noen kan jobbe med IT support. Jeg skjønner at det må være mer givende om man faktisk klarer å løse et problem, men fra mitt ståsted, der data er noe man til stadighet sliter med, så virker det å jobbe på en IT-avdeling omtrent som å tjene til livets opphold ved å håndtere og føle frustrasjon. Det virker som en godt betalt, teknologisk variant av å fikse kulepenner som ikke virker 8 timer om dagen eller å stå og stappe soveposer ned i sine (VITTERLIG!) altfor små futteraler.

Jeg er verken utpreget klønete med data eller utpreget irritabel, men få ting klarer å få meg mer rasende enn å få "heng" i Word eller å ikke få til operasjoner som etter all logikk burde være mulig. Skjønt logikk og logikk, fru Blom, eller skal vi kanskje si Gates. Av og til virker jo ikke IT engang logisk. Av og til minner programvaren mer om noen som lever sitt eget liv og har sine egne vaner, nykker og samarbeidsproblemer lik den kollegaen ingen nevner, men som alle vet at budskapet rettes til, når sjefen sier at ”vi alle må trå til litt ekstra av og til” på personalmøtet. En stund her pleide for eksempel linker til advokatfirmaets saksarkiv å nekte å lystre før litt utpå dagen. Først i ti-tiden var de klare. De måtte vel ha et par kopper kaffe de også kanskje?

Påfallende ofte virker dessuten løsningen på IT-problemer å ligne det som ofte er løsningen når oss brukere har en dårlig dag: å starte opp på nytt. Får du double feed i scanneren, start opp på nytt. Papirstopp i printeren? Start opp på nytt. Henger Outlook? Logg in på nytt. Ja, en gang hadde min far sånn hjerteflimmer at han måtte inn på sykehuset og starte opp hjertet på nytt. Han ble faktisk bedre. Og det gir jo mening. For det virker. Fra de spede studieår da jeg stod bak kassa på Shell husker jeg at vi til og med hadde en mother of all restarts å ty til når frenetisk hamring på C-knappen ikke fungerte. Vi kalte det en ”7-er restart”, og det krevde faktisk to personer: én til å krype inn i det støvete skapet ved spylervæsken der kassesystemets enorme, bråkete hjerne befant seg og holde inn en rød knapp, og én til å altså holde inn 7-tallet på tastaturet. Samtidig. Komplisert, men dette var så powerful stuff at det nullstilte det meste. Det mørkla omtrent hele kasseområdet,”Baconpølsemeny kr. 39,-”-skiltet og alt.

Teknologi er fascinerende, men jeg forstår likevel ikke helt hvordan noen kan jobbe med IT support. ”So what do you do? Me? I’m in the frustration business.”

The sprit of indre Nord-Trøndelag #7: 15 front pages of fame

Januar 2009Posted by BM 29 Jan, 2009 21:34

"Det e' no to ting som e' i avisa. Det e' Gaza. Og det e' Snåsa", sa min venninnes far. Og han har rett. Nå er vi i alle medier. Over er den tid da man måtte si til folk så fort trønderdialekten var avslørt at "nei, jeg kjenner ikke Marte fra Trondheim. Jeg er fra Snåsa, og det er langt fra Trondheim skjønner du. Ikke hørt om det, sier du? Du har kanskje hørt om Namsos? Ja, det stemmer, det. DDE er derfra".

Personlig er jeg glad for at det ble Snåsamannen som satte oss på kartet. Det kunne jo vært mye verre. Det kunne vært Snåsa-drapene, Snåsa-ulykken eller, enda verre, en Idol-[lokal 17-åring] fra Snåsa som ikke vet å modere dialekten foran kamera som fikk oss på VG-nett. Men så ble det altså han Gjerstad, og vi fikk overraskende sammensetninger som "Snåsa-koden", "Snåsa-effekten", "Snåsa-feber" og "Snåsa-mysteriet" servert til frokosten.

Med tanke på alle spørsmålene jeg som "Snåsakvinne" får om jeg kjenner han Joralf, så burde vi snåsninger kanskje trykket opp Snåsas eget svar på Hollywoods Star Maps med Snåsamannens hjem avmerket. Vi kunne stått i termodress i snødrevet og solgt dem til en latterlig overpris fra en provisorisk bod ved kommunegrensen. Eller vi snåsninger sørpå kunne arrangert pakketurer til Snåsa. Snåsamannsafari på Coop Mega. "Hysj, folkens. Om vi er riktig stille nå, så kan vi kanskje se ham der borte ved hermetikken."

Snåsamannens publisitet har jo for lengst gått lenger enn helbredelse også. Det skjønte jeg da Snåsamannen "krevde slutt på mobbingen av kongehuset" på forsiden av Se&Hør. Hvor var Snåsamannen i debatten om det skal tilbys en paprikafri Grandiosa? Og hvor er Ari? "Snåsamannens langvarige teppebombing av norske avisforsider har til slutt blitt for mye for meg. Hans vedvarende gneldring om denne healingen gjør meg sjuk og deprimert. Snåsamannen er en Ivar-hylle i norske hjem. Velbrukt. Ustødig. Men jeg representerer ingen.

Dette er en personlig vendetta."

P.S.I. - Pregnancy Scene Investigation

Januar 2009Posted by BM 28 Jan, 2009 12:17

Jeg tror jeg nå må sies å være offisielt gravid på jobben. Og den lokale Se&Hør-verdien av denne nyheten er naturlig nok større enn ellers siden jeg ikke akkurat falt i kategorien ”Men herregud, kjære, nå har vi jo vært gift i to år”-gravide som har tima’ og tilrettelagt sine svangerskap med eggløsningstest i forhold til barnehageopptaket, og som gjerne oppretter sine profiler på barnimagen.com med morgenurinen fortsatt dryppende fra testpinnen.

Innimellom alle de hyggelige gratulasjonene kan jeg se en viss nysgjerrighet-møter-lettere-forvirring i enkeltes øyne. De lurer på hva som egentlig har skjedd. Kanskje driver de og samler bevismateriale i etasjen under i håp om å kartlegge hendelsesforløpet? Kanskje sitter det medarbeidere i caps i mørke biler utenfor bygården om kveldene i håp om å spotte et mulig opphav til XY-kromosomet i vinduet mitt? Kanskje sitter de med firmapenner bak øret ved et bord fullt av halvtomme kaffekopper og wienerbrødsmuler i møteromsavdelingen og lager en sånn tidslinje på whiteboard, en sånn som de pleier å lage i krimserier?

"Skal vi se, folkens. O, du overhørte henne si at hun fortsatt bodde i den 1-romsen i august." Og R, du mener altså at hun svarte avkreftende på at hun hadde fått seg ny kjæreste en gang i høst? Det kan ha vært så sent som november, tror du? Tror du? Hva? Dette er ikke godt nok, folkens! Er det ingen som har noe mer håndfast å komme med? R, du snakker med hennes nærmeste kolleger på avdelingen! O, du fortsetter å spane utenfor leiligheten hennes på kveldene! Kaldt sier, du? Men så skaff deg en bedre termos! Let's get a move on, team. We've got work to do. I WANNA SEE SOME RESULTS!”

Next »